Andre Juledag – Einstein i Gaupeland

På veien til Cordoba havnet vi i et Naturparksområde Área recreativa del Encinarejo (https://goo.gl/maps/c7ZbANjSu8gCPdQx5) ved en liten elv med en hau av grillplasser osv. Ser ut som området brukes mye om sommeren. Noen plasser fantes en del spor etter mennesker, mest dopapir. Tja … hva skal man si, men ellers fantes det nesten ingen søppel, men nok om det.

Det er t.o.m. satt opp gapahuk for å observere dyrelivet. Men selv uten å brukte gapahukene kunne vi lett observere skarv, hegre og en stor oter som koste seg i elva rett under demning. Der var det og en del andre meget snille spanjoler som tok bilder av fugl og oteren. 

Vi ankom stedet kvelden før. Under kjøringen hit har jeg lagt merke til flere veiskilt som varslet om kryssende gaupe. Ja vel tenkte jeg…..

Fra Lierne kjenner jo gaupe som et ganske stort, men meget sky kattedyr. Jeg har sett spor etter gaupe men aldri sett ho sånn “live og ekte”, i vært fall ikke i fri natur. Så fant vi oss en liten parkeringsplass ved veien og sovet meget bra i denne rolige og stille skogen. Da tiden kom for å våkne, måtte jeg og Einstein ut for å følge våre menneskelige behov. For Einstein var det hundeaktige behov i alle fall. Med andre ord, vi begge to var skikkelig tissetrengt klokken halv 8 på morgningen. Det var forstsatt stupmørkt ute. Månen klarte ikke å sende noen photoner gjennom skyene. Antagelig hadde det regnet mesteparten av natten. Alt var våt og det luktet deilig furuskog.

Mens jeg kikket rundt meg så jeg en katt. Katt? …. tenkte jeg. Katt? … hm, merkelig.

Katten beveget seg langsomt og stille i retningen der Einstein gjorde sitt. Einstein ble også oppmerksom på katten og visste ikke helt om han skulle bli glad eller ikke i dette kattedyret som antagelig kom mot han for å leke.

Faen heller .. KATT. Dette er gaupa fra veiskiltet!!!!

Da våknet jeg fult og bare ropte til Einstein at han skulle komme seg inn i bilen med det samme. Ut fra vibreringa i stemmen min skjønte han nok at dette ikke var lek. Dette her var alvor. Så han følgte oppfordringen med det samme og skøyt inn i bilen som et lyn.

Merkelige katten, som ikke hadde en ordentlig hale en gang, kom seg sakte unna. 

Jeg antok at katttedyret var sirka 25% mindre enn Einstein og veide et sted mellom 8 og 10 kg. Denne historien fortalte jeg til de spanjoler som holdt på med å ta bilde av oteren. En av dem snakket Engelsk. Han bekreftet at det var en gaupe. Han kunne fortelle meg at spanske gaupe er nok en del mindre enn gaupen vi kjenner i Norge.

Spanjolen som snakket engelsk viste seg å være proff fotograf, forfatter og gaupespesialisten Gabriel Llorens Folgado.

Gabriel har skrevet bok om spanske gaupen. Jeg var så heldig at jeg kunne kjøpe et bok fra han der og da. Så jeg fikk et signert utgave. Noen ganger er man bare heldig. Boken var ikke dyrt heller. 35 Euro for et slikt kunstverk med 172 sider og så flotte bilder. Boken er på Spansk og Engelsk. Som sagt er det masse fantastiske fotografier i utrolig printkvalitet. Slikt bok man ha på sofabordet. 🙂 – anbefaler boket på det sterkeste. – webside til Gabriel – https://www.gabillorens.com

Gabriel mente at gaupen hadde nok ikke angripet Einstein, men det kunne ha gått skikkelig galt, føler jeg. Einstein er jo så god og snill. Han hadde ikke fått med seg at spillet ho katten ønsker å leke er om liv og død. 

Jeg fikk en del hjelp fra spanjolene som var lommekjent og viste når og hvor hvilke type dyr skulle dykke opp. Så ruslet vi rundt og var litt mer forsiktig. Jeg lot Einstein ikke gå ut av synet hele dagen. Som sagt observerte vi dyr og tok bilder osv. Da vi kom vi tilbake til bilen krysset gaupen veien sirka 100m unna, kikket på oss og gikk rolig videre. Siden jeg hadde kameraet rigget med telelinsa og skrudd på, var jeg raskt nok for å ta noen bilder. Jeg hadde Einstein i schlepp, og jeg ville ikke at han er med etter “katten”, så jeg kom meg dessverre ikke tettere inn til gaupa. Til tross lang avstand og dårlig lys blitt bildene ganske OK, synes jeg. …

Nå, da jeg har lastet ned bildene fra minnekortet kunne jeg se at den var ikke så liten som jeg antok. Et kraftig dyr. Jeg håper jeg ser den igjen (fra trygg avstand) i morgenlyset. Vi får se.

Mange takk til Gabriel for boka og hyggelig selskap, og mange takk til de gudene som vill-veiledet meg til dette stedet.

On the way to Cordoba we ended up in a Nature Park area Área recreativa del Encinarejo (https://goo.gl/maps/c7ZbANjSu8gCPdQx5) by a small river with a bunch of barbecue areas etc. Looks like the area is used a lot in the summer. In some places there were some traces of people, mostly toiletpaper. Well… what to say, but otherwise there was almost no rubbish, but enough about it.

It is t.o.m. set up small shelters to observe wildlife. But even without using these huts, we could easily observe cormorants, herons and a large otter grazing in the river just below the dam. There were a number of other very kind Spaniards who took pictures of the birds and the otter.

We arrived at the place the night before. While driving here, I noticed several road signs that warned of crossing lynx. Well well I thought…

From Lierne, lynx know as a fairly large, but very shy feline. I have seen traces of lynx but never seen her so “live and real”, at least not in the wild. Then we found a small parking spot by the road and slept very well in this quiet and peaceful forest.

When the time came to wake up, Einstein and I had to go out to meet our human needs. For Einstein, it was a dog-like need at least. In other words, we were both really urinating at half past seven in the morning. It was still pitch dark outside. The moon failed to send any photons through the clouds. It had probably rained most of the night. Everything was wet and it smelled like delicious pine forest.

As I looked around I saw a cat. Cat? …. I thought. Cat? Mhm, strange.

The cat moved slowly and quietly in the direction where Einstein did his thing. Einstein also became aware of the cat and did not quite know if he would be happy or not in this feline that probably came to him to play.

Damn it .. CAT. This is the lynx from the road sign !!!!

Then I woke up full and just shouted to Einstein that he should get in the car immediately. From the vibration in my voice, he probably realized that this was not a game. This was serious. So he followed the call immediately and shot into the car like lightning.

The strange cat, who did not once have a proper tail, strolled away.

I assumed that the feline was about 25% smaller than Einstein and weighed somewhere between 8 and 10 kg. I told this story to the Spaniards who were taking pictures of the otter. One of them spoke English. He confirmed that it was a lynx. He could tell me that Spanish lynx are probably a lot smaller than the lynx we know in Norway.

The Spanish-speaking Spaniard turned out to be the professional photographer, author and lynx specialist Gabriel Lloren’s Folgado.

Gabriel has written a book about Spanish lynx. I was so lucky that I could buy a book from him there and then. So I got a signed edition. Sometimes you’re just lucky. The book was not expensive either. 35 Euro for such a work of art with 172 pages and such beautiful pictures. The book is in Spanish and English. As I said, there are lots of amazing photographs in incredible print quality. Such a book you have on the coffee table. 🙂 – highly recommend the book. – website https://www.gabillorens.com

Gabriel thought that the lynx had probably not attacked Einstein, but it could have gone really wrong, I feel. Einstein is so good and kind. He had not realized that the game the cat wants to play is about life and death.

I got some help from the Spaniards who were familiar with the area and showed me when and where the animals should appear.

Then we strolled around and were a little more careful. I did not let Einstein go out of sight all day. As I said, we observed animals and took pictures, etc.

When we got back to the car, the lynx crossed the road about 100m away, looked at us and walked calmly on. Since I had the camera rigged with a telephoto lens and turned on, I was fast enough to take some pictures. I had Einstein in tow, and I did not want him to be with after the “cat”, so I unfortunately did not get closer to the lynx. Despite the long distance and poor light, the pictures have been quite OK, I think. …

Now, when I downloaded the pictures from the memory card, I could see that it was not as small as I assumed. A powerful animal. I hope I see it again (from a safe distance) in the morning light. We’ll see.

Many thanks to Gabriel for the book and nice company, and many thanks to the gods who wild-guided me to this place.